Dreyers katalog 2022

SALGS- OG MARKEDSAVDELING:

Markedssjef Pål Sandbæk 909 68 164 | pal@dreyersforlag.no

Salgssjef Brit Vareberg 930 85 133 | brit@dreyersforlag.no

Omslagsbilde: Charles Hoff Fotograf ukjent. Oslo museum

INNHOLD

En kronologisk oversikt over Dreyers utgivelser i 2020. Oppdatert 24/11/22.

Mathilde Sprovin 3 | KUNSTVÆVERSKER OG ARKITEKTER

Anders Lundberg 5 | FJELLPLANTER

Yngve Ryd | Helle Sommerfelt (overs.) 7 | SNØ

Halvor Moxnes 9 | SVARTE KONG BALTASAR

Filip Müller | Per Qvale (overs.) 11 | SONDERBEHANDLUNG

Richard Glazar | Ute Neumann (overs.) 13 | OVERLEVE I TREBLINKA

Arild Pedersen 15 | SPINOZA OG JEG

Leif Gjerland 17 | GATELANGS I OSLO II

Gitta Sereny | Inger Sverreson Holmes (overs.) 19 | VED AVGRUNNEN

Annfrid Berget Haukeland 21 | MYLLARGUTEN

Finn Olstad 23 | DA SPORTEN EROBRET NORGE

Eva Huseby 25 | GUL ÅKER OG BLÅTT HAV

Thomas Daltveit Slettebø, Ola Teige og Øystein Lydvik Idsø (red.) 27 | FREDSÅRENE

Terje Nordby 29 | DIONYSOS, ARIADNE OG VANLIG RØDVIN

Andreas Nydal 31 | KAKOFONEN

Hans Jacob Orning og Kai Østberg 33 | MAKTENS NERVETRÅDER

Bodil Stenseth 35 | ANTIKVITETSHANDLER WATCHMAN

Halvor Tjønn 37 | KRIG I VÅR TID

Jan Arild Snoen 39 | LEGALISÉR NÅ!

Terje Emberland 41 | FRA GUTTEROMMET TIL GESTAPO

Francis Fukuyama | Emma Bakkevik (overs.) 43 | LIBERALISMENS UTFORDRINGER

Asle Toje 45 | EUROPATRILOGIEN

Finn Holden 47 | BOGSTADVEIEN

Jan Eivind Myhre 49 | DEN NORSKE MODELLEN BLIR TIL

Mathilde Sprovin

KUNSTVÆVERSKER OG ARKITEKTER

Kvinner i estetiske fag omkring 1900

Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900 omhandler norske kvinnelige arkitekter og kunstveversker aktive omkring århundreskiftet 1800–1900. Samtlige av kvinnene var utdannet ved Tegneskolen i Christiania. Deres lærer var arkitekt Herman Major Schirmer, en moderne og progressiv lærerskikkelse som løftet fram sine kvinnelige elever og støttet dem ut i arbeidslivet. Flere av dem anbefalte han for ansettelse hos den internasjonalt anerkjente kunstveversken Frida Hansen.

Boka gir en grundig presentasjon av Tegneskolen i Christiania, av Herman Major Schirmer og Frida Hansen. Sammen utgjorde de navet for de kvinnelige estetikerne. Kvinnene etablerte vennskap, og de organiserte faglige fellesskap og foreninger. Boka løfter fram de kvinnelige estetikerne, og plasserer deres liv, kunst og arkitektur inn i en kulturell og samfunnshistorisk kontekst.

Mathilde Sprovin f.1978 har mastergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, ferdig 2006. Deretter har hun arbeidet ved Drammens Museum, hos Byantikvaren i Oslo, Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design, avd. Arkitekturmuseet og p.t. i Fortids minneforeningen.

Anders Lundberg FJELLPLANTER

Filefjell og Jotunheimen sør

Fjellplantene finst over alt i fjellet, i form av fjellskog, vier, høgstaudeenger, fargerike blomsterenger, moltemyrer og andre naturtypar. Fjellplantene dekkjer fjellet, over alt der me trør er det fjellplanter. Fjellet er på mange måtar eit ekstremt miljø å leve i. Temperaturane er låge, vekstsesongen er kort, snø og is dominerer store delar av året og UV-strålinga er høg. Me beskyttar oss med solkrem, men plantene blir utsette for den same strålinga, korleis klarer dei seg utan solkrem? I boka får du vite korleis plan ter i fjellet lagar sin eigen «solkrem» som beskyttar dei mot den sterke strålinga. Du får også vite korleis plantene flyttar seg, og korleis dei blir påverka av klimaendring og andre endringar som går føre seg i naturen i vår tid.

Eit mål med boka er at ikkje berre å få fram korleis plantene ser ut, men også få fram kunnskap om korleis plantene lever, korleis dei er tilpassa ekstreme livsmiljø og kva funksjonar dei har både for naturen, klimaet på jorda og for oss menneske.

Bilda har ein sentral plass i boka, og eit eige avsnitt tar for seg fotografering av planter. Å fotografere planter er lett, men det er ikkje alltid lett å få gode bilde av dei. Motivet kan vere fint, men det kan vere forskjell på eit fint motiv og ein fint bilde. I boka får du tips om korleis fine motiv kan bli til fine bilde.

Anders Lundberg (f. 1953) er professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen. Hans fagfelt er biogeografi, økologi, forvaltning av biologisk mangfald, naturforvalt ning, miljøplanlegging, kulturlandskap, historisk geografi og kartografi. Han er aktiv i Norsk botanisk forening, og har i mange år vore leiar av BioFoto Hordaland. Han er også medlem av Norske Naturfotografer, foreininga for profesjonelle naturfotografar i Noreg, og medlem av Norsk faglitterær forfatterforening. Han har tidligere gitt ut Filefjell. Natur, folk og landskap (Dreyers Forlag 2019).

«Yngve Ryds forteljing om snø er både praktisk og poetisk. […] Stilen er oftast knapp og konsis. Oppramsingar altererer med små historier, med digresjonar som fyrst kan verka umotiverte, men der poenget kjem som eit piskeslag til slutt. Det er sagastil over slike passasjar. Brodden i poenga er mest hemingwayske.»

Sjur Haga Bringeland, DAG OG TID

«En felthåndbok som varmer […] Boken gir et enormt variert bilde av levemåter hvor natursnøen utgjør en grunnbetingelse i tilværelsen. […] Han får frem hvorfor en forskjell fra en snøtilstand til en annen kan synes umerkelig, en gradsforskjell, men krever et helt annet ord. Han levendegjør erfaringene som ligger til grunn for språket. Ryd er en ekstremt spennende guide ut i naturen. […] Framstillingen er pedagogisk og grundig, men har også litterære kvaliteter, både i språket og stoffet. […] Ryd er en god kunnskapsformidler. Språket hans vekker gjenklang i mange av mine egne observasjo ner og opplevelser, men som jeg ikke har hatt egne ord for. Boken ikke bare kan, men må anbefales. Den vil berike opplevelsen din av den kalde fine tida.» Espen Stueland, KLASSEKAMPEN

«Så lenge her finst snø i Norden, treng ein eigentleg ikkje meir kompliserte evangelium, nåde og prestar. Ein kan installera seg på ei hytte i fjellet, driva friluftsliv slik Henrik Ibsen har lært oss det og lesa Ryd som ei andaktsbok.»

Gudmund Skjeldal, MORGENBLADET

Yngve Ryd | Helle Sommerfelt (overs.)

SNØ

Reingjeteren Johan Rassa forteller

Denne boka er den første grundige dokumentasjonen av samisk snøkunnskap. Boka bygger på en enkelt persons inngående kjennskap til snø, Johan Rassa fra Jokkmokk i Nord-Sverige.

Yngve Ryd intervjuet ham over flere år og skrev ned kunnskapene hans, som omfattet over 300 ord som handler om snø og is. Vi får ta del i den gamle reingjeterens overras kende blikk for detaljene i den snøen som omga ham hele livet.

Sammen har Yngve Ryd og Johan Rassa laget en imponerende håndbok om snøens natur og kultur.

Yngve Ryd (1952–2012) skrev om den nordlige kunnskapsverdenen, og særlig om samisk naturkunnskap. På norsk finnes også hans bok Bål. Samisk ildkunst (2018).

«En bok som på briljant vis tar tak i noe kjent og kjært – julens tre hellige konger – og lar oss se dem med helt nye øyne.»

Siri Lindstad, FORSKERFORUM

«[…] en særdeles innbringende jakt inn i både kunsthistorien, kirkehistorien og teologien. […] en bok som fortjener et bredt publikum […] rikt og vellykket illustrert med bilder som gir forfatteren anledning til å diskutere hvordan den religiøst inspirerte kunsten har framstilt den svarte kongen»

Sven Egil Omdal, STAVANGER AFTENBLAD

«Halvor Moxnes formidler glitrende hvordan religion og storpolitikk har formet vårt blikk på de hellige tre konger – og hvordan én av dem endte opp som rasistisk stereoty pi. […] Leseren kan vente seg noen øyeåpnere.» Gro Smørdal Steinsland, VÅRT LAND

«Moxnes forholder seg uanstrengt til et par tusen års historie […] Moxnes’ lesning av evangeliene er subtil og detaljert. Den er et prakteksempel på hvor mye det er å hente selv i tekster som er så velkjente som juleevangeliet, hvis man går tett nok innpå.» Espen Hauglid, MORGENBLADET

Halvor Moxnes SVARTE KONG BALTASAR

I denne boka forteller Halvor Moxnes om hvordan legenden om vismennene vokste og ble til historien om de hellige tre konger som fikk et eget liv og senere universell betyd ning. Men hvordan hadde det seg at den ene kongen ble fremstilt svart? Moxnes bruker historien om de hellige tre konger som et prisme til å vise hvordan religiøse tradisjoner er en del av politiske sammenhenger, og til å vise at kirken er nødt til å møte rasismens utfordringer, globalt og lokalt.

Halvor Moxnes (f. 1944) er professor em. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt er Det nye testamentet og Jesus, både historisk og i kulturell fortolkning, med utgivelser som Historien om Det nye testamentet (2015) og Historien om Jesus (2017).

De hellige tre konger: rase, religion og politikk

«[…] uten sidestykke i Holocaust-litteraturen. Skal man lese EN bok, en vitnebeskri velse, fra masseutryddelsen – uten å sette noen av de andre i skyggen – er 'Sonderbe handlung' boken.» Jørn-Kr. Jørgensen, BOKSTAVER.NO

Filip Müller | Per Qvale (overs.)

SONDERBEHANDLUNG

Mine år i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz

Filip Müller ble i april 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i en av de første transportene med jøder fra Slovakia. Noen uker etter ankomsten til Auschwitz, ble han som et straffetiltak plassert i den beryktede kommandoen knyttet til leirens gasskamre, kalt «Sonderkommando».

Sonderbehandlung ble utgitt i 1979, og er en av de første erindringsfortellingene skrevet av et øyenvitne som opplevde masseutslettelsene i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz-Birkenau, som fange i den jødiske spesialkommandoen. Boka var da den kom ut også den eneste beretningen fra en overlevende. Boka skildrer hendelsene Müller var vitne til over et tidsrom på 32 måneder.

Müllers gripende fortelling tar oss med i avkledningsrommene, i gasskamrene, på eksekusjonsstedene, i forbrenningsrommene og i massegravene, altså i «dødssonene». Blant fangene var det bare noen få innvidde, med den eufemistiske betegnelsen «spesi alkommando», som hadde fullt innsyn i disse dødssonene. Müller var en av dem.

Filip Müller ble født 3. januar 1922 i Sered an der Waag i Slovakia. Til tross for sin dårlige helse etter krigen påtok Müller seg byrden med å vitne, og i årene 1958 til 1973 bisto han med vitnemål for retten ved flere bevisopptak. Dessuten stilte han seg til disposisjon som vitne under rettssaker, først i Auschwitz-prosessen i Krakow i 1947, siden i den første Auschwitz-prosessen i Frankfurt am Main i 1964, og til slutt i en annen Auschwitz-prosess i Frankfurt i 1966. I 1969 emigrerte han fra Tsjekkoslovakia til Vest-Tyskland, og nå begynte han for alvor å systematisere sine erindringer. Müller brukte over 10 år på å nedtegne sine usedvanlige opplevelser, og arbeidet til sammen fire til fem år intensivt med den tyskspråklige versjonen. Filip Müller døde, som den tredje eldste av de da siste ni overlevende fra spesialkommandoen, den 9. november 2013. Han ble 92 år.

«Tsjekkiske Richard Glazars vitneskildring av utryddelsesleiren Treblinka bør bli folkelesning. […] En menneskelig og litterær bragd! […] Den er både en intens og de taljert skildring av dødsleiren, men også et litterært mesterverk. […] jeg tror jeg aldri har lest ei bok der hvert ord, avsnitt og de ulike stilistiske valgene har et slikt alvor som i ‘Overleve i Treblinka’. Ikke bare måtte Glazar få leserne til å tro på sin historie, men han tok også i bruk en rekke stilistiske virkemidler for å få oss til å lese videre. […] Jeg anbefaler alle å lese ‘Overleve i Treblinka’ […]» Marius Wulfsberg, DAGBLADET

«Glazars bok, som er et klassisk vitnesbyrd (om enn et forbløffende velskrevet og føl somt et), har særlig én ting å fortelle oss: En fortelling om å overleve tilintetgjørelses leiren er en fortelling om umuligheten av å overleve tilintetgjørelsesleiren. Alt Glazar forteller om, er hinsides det sannsynlige.»

Bernhard Ellefsen, MORGENBLADET

Richard Glazar | Ute Neumann (overs.)

OVERLEVE I TREBLINKA

Fellen med det grønne gjerdet

Richard Glazar var en av de ytterst få som overlevde utryddelsesleiren Treblinka. Sommeren 1942 ble han arrestert og deportert til ghettoen i Theresienstadt og like etterpå til Treblinka. I ti måneder overlever han infernoet fordi han blir plukket ut til å være «arbeidsjøde». Glazar er med på opprøret i august 1943, flykter gjennom Polen og overlever som fremmedarbeider under falsk identitet i Tyskland.

Nest etter Auschwitz-Birkenau var Treblinka åsted for de mest omfattende, industrielle massemordene utført av nasjonalsosialistene. Omtrent 900 000 mennesker ble drept i leiren. Høsten 1943 forsøkte nazistene å skjule alle spor etter leiren. Glazar skrev ned sin beretning like etter hjemkomsten til Praha i 1945, men ingen forlag ville utgi den, og manuset ble liggende helt til 1990-tallet.

Richard Glazar snakket ikke om opplevelsene sine etter at han skrev boka. Han betrak tet boka som sitt testament om folkemordets realitet. Overleve i Treblinka er et enestå ende historisk dokument, og gir et rystende vitnesbyrd om det nazistiske folkemordet.

Richard Glazar (1920–1997) ble født i Praha og vokste opp der. Faren var tidligere offiser i den østerriksk-ungarske hæren, og familien snakket tysk og tsjekkisk. Da tyske tropper invaderte Tsjekkoslovakia i 1939 sendte foreldrene ham til en liten landsby hvor han skulle holde seg i dekning. Det lyktes frem til 1942 da han ble arrestert. Etter krigen studerte han økonomi i Praha, Paris og London. Han ble betraktet som «et politisk upålitelig element» under stalinismen i Tsjekkoslovakia, og etter Praha-våren flyktet han med familien fra hjemlandet til Sveits. I tiden som fulgte, var han vitne i rettssaker, stilte i intervjuer, og var aktivt med på å rekonstruere hvordan leiren Tre blinka fungerte. Han ble også intervjuet av filmskaperen Claude Lanzmann til filmen Shoah. Han flyttet tilbake til Praha da han ble pensjonist i 1995. Etter konas død tok Glazar sitt eget liv, 20. desember 1997.

«Spinoza og jeg er full av polemisk og treffende religionskritikk. Det skyldes at boken ikke henfaller til banal ateisme. Arild Pedersen var noe så sjeldent som en fritenker.» Lars Kolbeinstveit, MINERVA

«Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati. […] Boka er ein frimodig og velskriven tekst der Pedersen freistar å finna ei form for overlappande likskap mellom eigne tankar og korleis Spinoza såg verda for snart fire hundre år sidan. […] Pedersen skriv mykje og godt om korleis dei monoteistiske religionane jødedom, kristendom og islam påver kar våre tankar og levevis i dag, om enn på særs ulike vis. […] Arild Pedersen var ein særeigen fritenkjar i det vitskapelege miljøet. Stemma hans vil bli sakna, ikkje minst i spaltene til Dag og Tid. Men ho er godt teken vare på i Spinoza og jeg. Og vår teolo gisk-politiske traktat for det sekulære samfunn.»

Jan Erik Grindheim, DAG OG TID

Arild

Pedersen

SPINOZA OG JEG

Og vår teologisk-politiske traktat for det sekulære samfunn

Professor emeritus i filosofi Arild Pedersens siste utgivelse. Med opplysningstidens mest radikale religionkritiker som våpenbror, leverer han i denne boka et sterkt forsvar for rasjonalitet og den sekulære stat

Arild Pedersen (1946–2022) var professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og jobbet senere som anmelder og kommentator i Dag og Tid og Minerva. Han utga bøker om Charles Dickens’ roman David Copperfield, om romanteori og om musikkfilosofi, i tillegg til artikler om pragmatisme, som han dessuten utga to filosofiske romaner om, Niels Normanns oversjøiske reise (Oslo, 2010: Abstrakt forlag) og The Last Conference (Oslo, 2013: Unipub/Fagbokforlaget). Forrige utgivelse var skuespillet/dialogen Tåka –et filosofisk rekviem (Oslo, 2017: Kolofon), om livet eller døden på et filosofisk institutt.

Arild Pedersen gikk dessverre bort 4. april.

Leif Gjerland

GATELANGS I OSLO II 16 byvandringer med avstikkere

Ny byvandringsguide fra Aftenpostens mangeårige oslohistoriespaltist. Denne gangen tar Leif Gjerland oss med langs noen av Oslos elver, togstrekninger og havnestrøk, i tillegg til kjente gater. Rutene går langs Pilestredet, Bispegata, Bergensveien, Sørkedals veien, Kongsveien, Frognervassdraget, Bislettbekken, Akerselva, Hovedbanen, Smaalens banen og de krysser Bjørvika, Pipervika, Hovedøya, Ormøya, Malmøya og Ulvøya.

Leif Gjerland har en fortid som informasjonsleder i Miljøbyen Gamle Oslo og informa sjonssjef i Plan- og bygningsetaten. Han er utdannet både lærer og journalist. Han er en svært aktiv og engasjert formidler av Oslos historie og byutvikling. I tillegg til å stå for byvandringer, foredrag og den halvukentlige oslohistorieserien i Aftenposten, har han skrevet flere bøker om disse temaene: Hvis slottet lå på Tøyen (2004), Oslos øyrike (2006), Navn i Oslo (2008), Østkanten (2010), Et lite stykke Oslo (2012), Oslo før (2013), Det var en gang i Oslo (2014) Oslos elleve byer (2015), Oslonavn (2017), Gatelangs i Oslo (2020) og Oslos årringer (2021).

Marius Wulfsberg, DAGBLADET

«Gitta Serenys dybdeintervjuer med Franz Stangl gir moralfilosofisk ettertanke langt inn i vår tid. […] ’Ved avgrunnen’ er et lysende journalistisk arbeid – grundig og selv stendig, mettet av historisk kunnskap.»

Schjerven Mollerin, KLASSEKAMPEN

«[…] Serenys journalistiske mesterverk […] like formidabelt sterk som den alltid har vært. […] Serenys bok var og er viktig fordi den går så kompromissløst inn i historien om nettopp Treblinka, den mest effektive av de rene dødsfabrikkene, og leirens kom mandant, som var relativt ukjent, den spektakulære tiltalen (900 000 drap!) til tross.» Bernhard Ellefsen,

Gitta Sereny | Inger Sverreson Holmes (overs.)

VED AVGRUNNEN

Fra barmhjertighetsdrap til jødeutryddelsen

Utryddelsesleiren Treblinka ble styrt av fire menn. Franz Stangl var en av dem. I 1974 utga den østerriksk-ungarske journalisten Gitta Sereny boka Ved avgrunnen. Den var basert på dybdeintervjuer med Franz Stangl, hans kone og flere av de ytterst få fangene som overlevde.

Stangl innledet sin «karriere» som politimann i Linz i Østerrike, var delaktig i naziste nes eutanasiprogram som førte til drap på sinnslidende, før han ble kommandant i to av de mest beryktede konsentrasjonsleirene, Treblinka og Sobibor. Etter krigen rømte Stangl ved hjelp av nettverk i den katolske kirken til Brasil. Der bodde han med kone og tre barn – under fullt navn. Han ble funnet av nazijegeren Simon Wiesenthal og ar restert i 1967. Stangl ble stilt for retten i Vest-Tyskland i 1970 og dømt for medvirkning til drap på opp mot én million mennesker.

Serenys beretning er drevet av en vilje til å forstå. – Hvordan kan mennesker forvand les til instrumenter for slik grenseløs ondskap? Og hvordan kunne ofrene «la seg bli» ofre? Og hvordan kunne resten av verden la det skje uten å reagere?

Gitta Sereny (1921–2012) ble født i Østerrike i 1921 og vokste opp i Wien. Før andre verdenskrig flyktet familien til Sveits og senere til USA. Mot slutten av verdenskrigen kom hun tilbake og arbeidet for å hjelpe foreldreløse barn i det krigsherjede Europa. Etter krigen arbeidet hun som journalist og opparbeidet seg et ry som en av Europas fremste skribenter. Hun var særlig kjent for sine intervjuer og portretter av kontrover sielle personer, blant andre Mary Bell, som i 1968 ble dømt for drapet på to barn mens hun selv var mindreårig. I 1995 kom den kritikerroste biografien His Battle with Truth om den nazistiske politikeren Albert Speer. Sereny døde i Cambridge i 2012.

«Spennende, ja, eventyrlig er det å lese om fattiggutten som vant hele det nasjonal romantiske Norge og ble vår største hardingfelespiller gjennom tidene. […] Boka om Myllarguten er et praktverk. Alt fra papirkvalitet, innbinding, layout og valg av illustra sjoner er utsøkt. Et kapittel kalt 'Felene i Myllargutens hender' er en fryd for øyet.» Arne Dvergsdal, DAGBLADET

Annfrid

Berget Haukeland MYLLARGUTEN

Livet, legenden, medspillerne

Myllarguten – den sagnomsuste fattiggutten fra Telemark ble vår nasjonale legende på hardingfele, godt hjulpet av Ole Bull, en av attenhundretallets berømte fiolinister.

I 2022 var det 150 år siden Myllarguten døde, hans egentlige navn var Torgeir Augund son (1801–1872). Kontrastene mellom Myllarens og Ole Bulls verden beskriver godt de store kulturforskjellene som preget datidens Norge. Likevel klikket de to karene sammen i et livslangt vennskap. Boken skisserer deres unike kontakt, berømmelse og dramatiske livsløp, knyttet opp mot den nasjonalromantiske perioden og dens ut fordringer. I boken presenteres også interessante dypdykk i folkemusikalske temaer, Myllargutens medspillere, kvinnenes sentrale rolle og betydningen av datidens bonde bryllup.

Myllarguten er Annfrid Berget Haukelands første bokutgivelse. Hun er master i filo sofi og etterkommer av Myllaren. Gamle og nye kilder er samlet, finkjemmet og satt sammen på nytt i en rikholdig biografisk framstilling.

Annfrid Berget Haukeland er fra Heddal i Telemark, født i 1962. Hun er utdannet sykepleier og filosof, med videreutdanning i filosofisk praksis og fordypning i sokratisk dialog. Haukeland har arbeidet innen sykepleie, filosofisk praksis og i legemiddelin dustrien. Hun har en særlig interesse for 1800-tallets historie, de siste årene med fokus på Myllarguten, som er hennes tipp-tippoldefar. Tidligere publikasjoner inkluderer filosofiske essays og artikler.

Finn Olstad

DA SPORTEN EROBRET NORGE

Kjønn, klasse, nasjon, modernitet

Som alle sportsinteresserte vet, er sport mer enn prestasjoner og resultater. Sporten er in timt forbundet med sterke følelser, med fellesskap, identitet og samhold. Likevel er sport i altfor liten grad blitt trukket inn i studier av historie og samfunn.

Denne boka skal bidra til å knytte sammen sport og samfunn. Den tar for seg perioden «da sporten erobret Norge», det vil si tiårene fram mot 1940. Sporten ble en del av tidens store spørsmål, som nasjonalfølelse, forholdet mellom klassene og ikke minst kjønn. Sport var arena for bygging av mannlig identitet, samtidig som kvinner kunne signalisere både aksept for tradisjonelle kjønnsgrenser og overskridelse og frigjøring. Sporten kunne inngå i oppdragelses- og disiplineringsprosjekter ovenfra – fra nasjonalt forsvar til helse og sunnhet i det moderne samfunnet – og gi utløp for individuell livsutfoldelse i tross mot samfunnsoppdragere og autoriteter. Sport var kamp, ikke bare på banen, men også om holdninger, verdier og samfunnsutvikling. Sport satte grupper opp mot hverandre, men kunne også samle. Det skulle bli viktig da Norge i 1940 ble angrepet og okkupert.

Finn Olstad (f. 1950) er dr.philos. i historie og tidligere professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Norges idrettshøgskole. Han har et bredt historisk forfatterskap som omfatter bøker om arbeiderbevegelsens historie, idrettshistorie, lokalhistorie og generell norsk historie. Blant disse er Einar Gerhardsen – en politisk biografi (1999), bind 1 av LOs historie (2009), Frihetens århundre. Norsk historie gjennom de siste hundre år (2010) og Det farlige demokratiet. Om folkestyrets vilkår gjennom to hundre år (2014), Den lange oppturen. Norsk historie 1945–2015 (2017), Den store forsoningen. Norsk historie 1905–1945 (2019) og En historie om Arbeiderpartiet (2021).

Eva

Huseby

GUL ÅKER OG BLÅTT HAV

Norske historiefortellinger

Utover 1920-tallet og fram til 2. verdenskrig var Huseby-gården ved Gaulosen en av de største arbeidsplassene innen jordbruket i Sør-Trøndelag. Storbonden Erik Huseby (1869–1943) etterfulgte faren som lensmann og ordfører, men fikk også flere regionale og nasjonale tillitsverv innen datidens produsentsamvirke.

Da firmaet I.C. Piene flyttet kornmøllen ut av Trondheim i 1878 til Hammerstranden i Buvika, fikk opprettelsen av industriarbeidsplasser ved Piene mølle avgjørende betyd ning for stedsutviklingen og utvandringen ble sterkt redusert.

Den neste gårdbrukeren, Olav Huseby (1928–2017) moderniserte gårdsdriften utover 1950-tallet og gikk fra grasproduksjon og husdyrhold til kornproduksjon og ble korn bonde på Huseby.

Florence Figenschow (1919–1981) vokste opp som væreierdatter i fiskeværet Torsvåg (70 grader nord) i Nord-Troms, men flyttet til Trøndelag på 1950-tallet. Som ung var hun ansatt i firmaet DM Figenschow som eksporterte fisk til det engelske og tyske mar kedet, men mange år senere, i 1956, giftet hun seg med en trøndersk odelsbonde.

I denne boka lar forfatteren oss følge flere familier fra slutten av 1800-tallet i Trøndelag og delvis i Nord-Troms, også under 2. verdenskrig og i okkupasjonsårene gjennom store endringer i landbruket og bondens hverdag.

Eva Huseby (f. 1956) har vært redaktør av bladet «Til Skogs» for Oslo og Omegn Tu ristforening (1998–2001), hatt flere fotoutstillinger og er bosatt i Nordmarka. Hun har vært nestleder i Nordnorsk Forfatterlag og har familie både i Trøndelag og Nord-Nor ge. Forfatteren dokumenterer folks hverdagsliv og livsformer i endring tilknyttet natur og primærnæringer. Hun har tidligere utgitt Nordmarksliv. En beretning fra Storflåtan (2000), En øy i havet. Livet på Risøya (2003) og De siste nordmarkinger (2011).

Thomas Daltveit Slettebø, Ola Teige og Øystein Lydvik Idsø (red.)

FREDSÅRENE

Denne antologien tar for seg den lange fredsperioden i norsk historie på 1700-tal let. Freden kom i 1720 etter 150 år med nærmest sammenhengende kriger mellom Danmark-Norge og erkefienden Sverige, og varte med små avbrekk helt frem til 1807. Fokus er på det historiske bruddet i 1720 og den nye situasjonen som oppsto etter det te. Overgangen til en lang periode med fred var en endring som hadde ringvirkninger på en rekke samfunnsområder.

Denne boken ser på perioden på dens egne premisser. Og det er altså selve freden i den lange fredsperioden som er hovedtemaet. Hvordan taklet de som bodde i og styrte Norge overgangen fra krig til fred, og hva gjorde de da de etter hvert skjønte at end ringen var permanent?

Blant spørsmålene som undersøkes, er hvordan forestillinger om freden og minnet om krig ble fortolket og omtalt på forskjellige felt: fra prekestolen, i propaganda, i historie skrivning og i billedkunst. Videre drøftes hvordan fredsperioden påvirket dansk-norsk utenrikspolitikk og samkvemmet langs den norsk-svenske grensen og hvordan mili tærvesenet omstilte seg.

Disse spørsmålene undersøkes av Nordens fremste eksperter på perioden. Underveis utfordres en rekke sannheter i norsk historie. Var denne perioden virkelig så fredelig? Går det an å si at den moderne idéen om Norge som en fredsnasjon har eldre røtter enn man tidligere har trodd?

Thomas Daltveit Slettebø (f. 1983) er ph.d. i historie og førsteamanuensis i his torie ved Høgskulen på Vestlandet, hvor han underviser i lærerutdanningen og samfunnsfagdidaktikk.

Ola Teige (f. 1975) er ph.d. i historie og førsteamanuensis i historie ved Høgskulen i Vol da, med faglig hovedvekt på dansk-norsk politisk og sosial historie fra ca. 1600 til 1840. Øystein Lydik Idsø Viken (f. 1985) er ph.d. i historie og historikar for Namdal histo rielag, der han skriv Namdalens historie etter 1837.

Terje

Nordby

DIONYSOS, ARIADNE OG VANLIG RØDVIN

Og andre artikler om mytologi

Vi er omgitt av mytologiske tradisjoner, ofte uten å vite det. Terje Nordby tar i denne boka for seg 45 fenomener fra litteraturen og samfunnet, og viser oss hvordan mytolo giens tråder er spunnet ut av og inn i disse. I tillegg til å være lærerike, er forfatterens betraktninger skarpe og underholdende.

Terje Nordby (f. 1949) er dramatiker, forfatter og mytolog. De siste tiårene har han gjennom kringkasting, bøker og foredrag gjort seg bemerket som tolker og formid ler av mytestoff, blant annet gjennom radioprogrammet Mytekalender (NRK P2) og boken Gresk Mytologi (2010).

Andreas Nydal

KAKOFONEN

Pålogget, men frakoblet

Livet er kort. Samtidig legger vi igjen ca 5,4 timer på mobiltelefonene daglig. 2617 be røringer hver dag. Og dette i en tid hvor tidsklemma er en akseptert del av tilværelsen, og stadig flere sliter med å få sove. Smarttelefonen og sosiale medier er samtidig vårt vindu til alt vi ikke får til. Alt vi kunne fått til, alt vi mangler.

I denne boka beskriver forfatteren hvordan vi har innrettet våre liv slik at stadig mer tid brukes på skjerm. Vi får følgelig mindre tid til alt annet som egentlig er viktig for oss mennesker: fellesskap, natur, bearbeiding av egne tanker.

Å være oppmerksomt til stede for våre nære, rette oss mot dem, det er idealet. Men vi fristes heller av ubegrensetheten vi opplever på nett og sosiale medier. Det appellerer til valgfriheten vi liker så godt. Vi kan få med oss alt. Mange ønsker at døgnet hadde flere timer, uten tanke for at det kan gå i oppfyllelse. Gjør noe med smarttelefonen. Gjør den dum, fjern nettleser, installer grått filter, behandle den som en fasttelefon, legg inn et tak for skjermtid, hva som helst, og voilà, døgnet har flere timer. Kanskje du til og med får sove igjen om kvelden.

Andreas Nydal (f. 1991) er lege i spesialisering i psykiatri ved Lovisenberg sykehus. Dette er hans første bok.

Hans Jacob Orning og Kai Østberg

MAKTENS NERVETRÅDER

Politiske kulturer i Europa fra middeladeren til andre verdenskrig

Politisk kultur har vært et sentralt begrep for historikere og samfunnsvitere i lang tid, men ofte er det blitt brukt med lav presisjonsgrad. I denne boka diskuterer forfatterne, som er historikere, begrepet i lys av to svært ulike tradisjoner: en utviklingsoptimistisk og statsvitenskapelig tilnærming på den ene side og en kulturrelativistisk og antropolo gisk tilnærming på den andre. Deretter bruker de begrepet som inngang til å analysere grad og art av samfunnsdeltakelse, forhold til loven, og hvordan vold oppfattes og anvendes i ulike samfunn. Middelaldersamfunnet brukes som eksempel på en politisk kultur som er radikalt annerledes fra vår, mens den politiske kulturen i tidlig nytid analyseres som en forløper til den moderne.

De to historikerne Orning og Østberg har ulike historiske spesialfelt og ståsteder, og viser i denne boka at slike spenninger er produktive for historiske analyser. Den gir nye perspektiver på de siste tusen års historie, og viser hvor tungt innvevd vi alle er i fortid og nåtid.

Hans Jacob Orning, professor i historie, Universitetet i Oslo.

Kai Østberg, professor ved institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, USN Handelshøyskolen.

Bodil Stenseth

ANTIKVITETSHANDLER WATCHMAN

Familien som ble borte

Tragedien kaster lange skygger inn i fortellingen om den jødiske familien i Markveien 25, på Grünerløkka i Oslo. Quisling selv var én av gjerningsmennene da antikvitetshandler Watchmans hjem ble plyndret. I høst, 26. november, er det åtti år siden Philip og Floren ce Watchman og deres sekstenårige adoptivsønn Arthur ble deportert med D/S Donau. Alle tre ble drept i Auschwitz 1. desember 1942. De ble fratatt alt.

Bodil Stenseth som oppdaget den gamle forbrytelsen mens hun arbeidet med en bok om Villa Grande, har fortsatt å grave i arkivene. Ut ifra mange små og spredte kilder, holdt opp mot et bredt bakteppe, tegnes konturene av en suksessrik, integrert innvandrerfami lie. Philip Watchman var som kona fra Tsar-Russland, og hadde gjort en utrolig klasserei se. Rett etter ankomsten våren 1913 greide han å knekke koden i den særnorske antikvi tetsbransjen. Han drev det stort som oppkjøper, og var også en kjent antikvitetshandler rundt om i hele Norge.

Høsten 1942 hadde Watchman i flere år hatt forretning i Oslo sentrum, Tordenskiolds gate 6B. Under okkupasjonen er det et brutalt faktum at hans bransje var involvert i «tyvegodstrafikken» med konfiskert jødisk innbo. Så fortellingen har et langt og hjerte skjærende etterspill.

Bodil Stenseth, historiker og forfatter, har utgitt en rekke bøker. Deriblant En norsk elite. Nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940 (1993), Munch – Historien om en familie (2007), Nr. 13 – en vestkantfortelling (2010), Quislings ran. Historien om Villa Grande (2017), Fru Muus’ klage. Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika (2019). Høsten 2017 mottok hun Nesehornprisen, Klassekampens kulturpris.

Halvor

Tjønn KRIG I VÅR TID

Ukraina, Russland, Europa og Noreg

Demokratiet har aldri slått røter i russisk jord. Herskarane i Kreml har styrt landet diktatorisk, uavhengig av folkeviljen. Då Vladimir Putin kom til makta i 1999, førte han dette systemet vidare. Ukraina har på den andre sida vore eit langt friare samfunn gjennom mesteparten av si historie. Den 22. februar 2022 gjekk Putin til krig mot det frie ukrainske samfunnet. Igjen er det krig på vårt kontinent, og Europa står midt oppe i ein kamp mellom demokrati og diktatur. Denne kampen vil vera avgjerande for Europas framtid.

Halvor Tjønn er historikar og journalist. I denne artikkelsamlinga fylgjer han utviklin ga av Ukraina-krigen, frå det tidspunktet Putin tok til å truga med krig, gjennom krigsutbrotet i februar og fram til tidleg på hausten 2022.

Halvor Tjønn er cand. philol. i historie fra Universitetet i Oslo og arbeidet som Aftenpostens korrespondent i det tidligere Sovjetunionen i flere perioder på 1990-tallet. Han har tidligere blant annet skrevet Muhammed – slik samtiden så ham (2011), Russland blir til (2015) og Det russiske imperiet (2020).

Jan Arild Snoen LEGALISÉR NÅ!

Kampen om narkotikapolitikken

Et overraskende politisk skifte skjedde i 2016. Da stilte Høyre, sammen med Venstre, seg i spissen for en rusreform basert på avkriminalisering av alle narkotiske stoffer, og fikk følge av partier på venstresiden.

Debatten om rusreform ble større og bredere i 2021 enn under tidligere forsøk på å få saken på dagsordenen. Opinionen, som tidligere har vært massivt imot liberalisering, begynte å bevege seg.

Rusreformen fikk ikke flertall i Stortinget, og den sittende regjeringen har lagt den til side. Neste gang det er mulig å få til endringer i Norge vil stadig flere land ha gått et skritt videre, og ikke bare avkriminalisert, men legalisert cannabis. Den norske debat ten vil særlig bli påvirket av at legalisering inngår i regjeringsplattformen til den nye tyske regjeringen.

I denne debattboken gjennomgår forfatteren utviklingen i narkotikapolitikken i Norge og internasjonalt, og erfaringene med ulike reformer. Forfatteren, som har deltatt aktivt i narkotikadebatten i flere tiår, tar klart stilling for legalisering av cannabis, og drøfter også dette som løsning for andre stoffer. Særlig viktig er det at avkriminalisering ikke er tilstrekkelig for å fjerne koblingen mellom bruk av narkotiske stoffer og kriminelle miljøer.

Jan Arild Snoen (f. 1964) er samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva. Han har i en årrekke vært en markant analytiker av ameri kansk politikk og samfunnsforhold, og utga i 2020 boken Trump-sjokket. Hans siste bok på Dreyers forlag var Den nye kalde krigen. USA mot Kina (2021).

Terje Emberland FRA GUTTEROMMET TIL GESTAPO

En historie om radikalisme. Den nasjonalsosialistiske subkulturen i Norge, 1932–1940

Vidkun Quislings Nasjonal Samling var ikke det første nasjonalsosialistiske partiet i Norge. Det var Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti, dannet i 1932. Med ut gangspunkt i partiets historie frem til nedleggelsen i 1940, presenterer Terje Emberland en dramatisk fortelling om en ungdommelig, nazistisk subkultur i mellomkrigstidens Norge. Vi følger ungguttene gjennom rabaldermøter og gatekamper med arbeider bevegelsen, antisemittiske aksjoner og konspiratoriske møter med nordiske og tyske likesinnede. Underveis får vi nærgående portretter av aktivistene som forteller mye om de ideologiske, sosiale og individuelle årsakene til deres politiske radikalisering.

I starten stod ikke de unge aktivistene i «guttepartiet» alene. Deres oppfatninger sam menfalt i mangt med en bredere høyreaktivistisk strømning i det norske samfunnet. Deres begeistring for nasjonalsosialismen ble også delt av mer etablerte personer som gav dem både ideologisk, organisatorisk og økonomisk støtte. Boken presenterer derfor også helt nye opplysninger om det som må karakteriseres som den norske nasjonal sosialismen fødselshjelpere. De unge nazistene møtte i starten også utbredt sympati i borgerlige ungdomsmiljøer og fikk i en tid dominere i gymnassamfunnene. I løpet av tiåret krympet imidlertid miljøet sammen for å ende opp som en ekstrem sekt, hvor grensen mellom ren kriminalitet og politisk aktivisme ble stadig mer utvisket. For noen av dem ble Gestapo og spionvirksomhet for Nazi-Tyskland endestasjonen.

Terje Emberland er dr. philos, religionshistoriker og seniorforsker ved Senter for stu dier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. Han har særlig arbeidet med nazismen og fascismens historie, völkisch-bevegelsen, antisemittisme, konspirasjonstenkning og moderne esoterisme, og har blant annet utgitt Himmlers Norge. Nordmenn i det stor germanske prosjekt (med Matthew Kott) og Da fascismen kom til Norge. Den Nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928. Han har også skrevet kriminalromaner og hørespill for NRK, sammen med Bernt Rougthvedt.

«Fukuyama gjentar begrunnelsene for en liberal politikk i sin mest elementære form, men prøver forbilledlig nok også å forstå hvorfor så mange opplever den som mangel full. […] en viktig innestemme som vi gjør klokt i å lytte til.»

Francis Fukuyama | Emma Bakkevik

LIBERALISMENS UTFORDRINGER

Slutten på den liberale æra?

Det liberale demokratiet og liberalismen er på vikende front over hele verden. Utenfra kommer angrepene tydeligst fra Russland og Kina. Innenfra er det de liberale insti tusjonene som har vært mest utsatt for angrep. Ledere som Viktor Orbán i Ungarn, Jarosław Kaczyński i Polen, Jair Bolsonaro i Brasil, Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia og Donald Trump i USA har alle blitt demokratisk valgt og deretter brukt makten til å angripe liberale institusjoner.

Liberalismen har ikke bare blitt angrepet av populister på høyresiden. Også en fornyet progressiv venstreside har kritisert grunnprinsippene for liberalismen. Begge sider er spesielt misfornøyde med hvordan liberalismen har utviklet seg til nyliberalisme, som har ført til stor økonomisk ulikhet og bidratt til finanskrisene.

I denne boken fremhever Fukuyama det han mener er grunnidéene i samtidens libera lisme. Han forsvarer begrunnelsene for en liberal politikk, men samtidig får han frem årsakene til at mange mennesker i dag betrakter den som mangelfull.

Fukuyama parafraserer Winston Churchill, som en gang sa om demokrati: «… libera lisme er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre.» Derfor må liberalismen forsvares og fornyes for å møte vår tids store utfordringer.

Francis Fukuyama (f. 1952) er professor ved Institute for International Studies på Stanford University, der han også er leder for instituttets Center on Democracy, De velopment, and the Rule of Law. Fukuyama har blant annet skrevet The End of History, Political Order and Political Decay, The Origins of Political Order, The Great Disruption, Our Posthuman Future and State Building. På Dreyers Forlag kom Identitet. Hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt i 2019.

«Vi liker jo ikke profeter, som forteller oss hvor ille det står til. Men Gud skje lov at de kommer til. Asle Toje er en av dem.»

Olav Egil Aune, VÅRT LAND

«Toje skriver godt og morsomt.»

Mímir Kristjánsson, KLASSEKAMPEN

«[…] skriver bedre enn de fleste akademikerne jeg kjenner»

Jan Erik Østlie, LO-Aktuelt

«Når Toje sprader rundt i tweed med imaginær monokkel som en annen konservativ fancy-lad fra Eton (istedenfor hans faktiske alma mater, Nesodden videregående) så er og blir han en nevemagnet. Men fy å flate som han kan skrive. Og du bør lese.»

Thomas Seltzer

«[…] Toje er en utforskende og energisk forteller. Tekstene beveger seg uanstrengt mel lom det ‘lave’ og det ‘høye’, og han unngår stort sett teoretiske og referensielle jålerier. Han kan leses av alle.»

Hans Petter Sjøli, VG

«Toje skriver lettlest om vanskelige emner. Hans styrke er originaliteten i observasjoner og dramaturgien i konkrete beskrivelser. Dersom vi ensidig legger journalistiske krite rier til grunn, kunne han etter en slik målestokk skåre høyt.»

Sigurd Skirbekk, MORGENBLADET

«Forskningssjef ved Nobelinstituttet, Asle Toje, er både belest og bereist. Frp-sympati søren tenker fritt og skriver gutteaktig godt – innimellom strålende.»

Thomas Boe Hornburg, AFTENPOSTEN

«Man trenger ikke å være enig i alt Toje skriver. Men det er forfriskende å lese frimodige ytringer som utfordrer tilstivnede tanker. Det trengs.»

Jon Kvalbein, DAGEN

Asle Toje

EUROPATRILOGIEN

Rødt, hvitt & blått | Jernburet | Gullbrikkespillet

Samleutgave av Asle Tojes tre bøker, Rødt, hvitt og blått, Jernburet og Gullbrikkespillet.

Asle Toje (f. 1974) vokste opp i Drøbak, etter endt skolegang kjøpte han seg en motor sykkel i India og innså at han ikke ville bli lege som sin far. I stedet studerte han stats vitenskap. Studiene tok ham til England, USA og Nobelinstituttet. Ved Universitetet i Oslo traff han sin kone, Anne Kristine, de bor i Oslo sammen med sine tre barn. Han gikk lei av instituttsektoren, fant universitetet kvelende og er i dag fri forsker, forfatter og kommentator.

Finn Holden BOGSTADVEIEN

En gate blir til

Bogstadveien ble anlagt i 1855 for å føre folk fra hovedstaden til Bogstad og Sørkeda len. Men den ble mer enn det. Den første trikken i byen gikk til Bogstadveien. Gaten ble hovedgaten i et stort strøk, handlegaten for en hel bydel. Hever man blikket, ser man gamle bygninger med historie og en fargerik atmosfære.

Finn Holden vokste opp i en parallellgate til Bogstadveien og bodde der i 20 år. Mel kebutikken lå rundt hjørnet, mens de andre butikkene de brukte, lå i Bogstadveien, Valkyriegata og i Kirkeveien. Valkyriegata hørte med til butikkstrøket Bogstadveien. Skulle man til sentrum, gikk man alltid Bogstadveien eller tok banen fra Valkyrie plass. Dette var hans del av byen.

Denne boka var opprinnelig ment som en artikkel til lokalhistoriebladet Kavringen. Så oppdaget forfatteren flere nye ting, som at Norges største orgelfabrikk, som nå er revet, lå midt i Bogstadveien. En annen viktig fortelling handler om da Valkyrie plass falt ned i tunnelen, lenge før han ble født. Bogstadveien har endret seg mye i hans levetid. Artikkelen ble til en bok. Den inneholder blant annet en guidet tur oppover Bogstad veien, der han presenterer murhusene fra 1885 til 1900.

Finn Holden er cand. philol. med historie hovedfag. Han har skrevet flere lærebøker i historie, i tillegg til bøkene Akergårder i Oslo (2003), Byløkker i Oslo (2007), Christian IVs by (2012), Aker Brygge og Tjuvholmen (2014), Historien om Bygdøy (2016), Vestre Aker (2018) og Frogner og Majorstuen (2020).

Jan Eivind Myhre DEN NORSKE MODELLEN BLIR TIL

Norge 1814–1914

Den norske samfunnsmodellen, også kalt den nordiske modellen, er internasjonalt anerkjent som en vellykket samfunnsform. Som elementer i den nevnes ofte sosial likhet, gratis offentlig utdanning, sjenerøse sosiale ytelser, høy yrkesdeltakelse blant kvinner, sterke kollektive bevegelser, høy grad av samfunnsmessig tillit, robuste sam funnsinstitusjoner og samarbeid i arbeidslivet formidlet av staten. Det er et verdifelles skap preget av frihet og demokrati.

Modellen beskrives oftest som et etterkrigsfenomen, kanskje med røtter til mellom krigstiden. Denne boka vil vise at røttene finnes lengre tilbake, til 1800-tallets Norge. Norge var et høyst moderne og relativt rikt samfunn allerede ved forrige århundreskif te. Det gjelder selvsagt i forhold til andre land, en sammenligning som foretas i boka.

Det var ikke minst de tidlige spor av modellen som brakte landet i en slik posisjon: den relative sosiale likhet (ingen adel, selveiende bønder), verdens høyeste lese- og skrivekyndighet, kvinner i mange yrker, en flora av frivillige organisasjoner, et «uenig hetsfellesskap» bygget på visse fellesverdier, en legitim stat med stabile institusjoner og en relativt homogen befolkning. Det fantes nok av urettferdighet og konflikter, men konflikter, rimelig håndtert, bringer samfunnet framover. Den norske modellen var allerede begynt å formes på 1800-tallet.

Jan Eivind Myhre født 1947 i Oslo. Professor emeritus i moderne historie ved Uni versitetet i Oslo. Tidligere ansatt ved NTNU og UiT Norges Arktiske Universitet. Har utgitt over 30 bøker som forfatter, medforfatter og redaktør/forfatter. Siste utgivelser: Norsk historie 1814-1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2022), Myten om det fattige Norge. Historien til en misforståelse (2021), Making a modern university. The University of Oslo 1811-2018 (2018), The Boundaries of History (2015), Historie. En introduksjon til grunnlagsproblemer (2014).